Episode 4: Hvor Hertuginnen av Norzola letter på hatten

”Det er noe jeg har gått og grublet på, herr Kriminalinspektør.” Sier Stein E. Parma-Hagen. ”Det er sikkert ingenting, men allikevel...” ”Ut med språket, mann! I en mordsak finnes ikke bagateller. Alt er av betydning.” ”Nei det er bare det at da de Mozzarella, så altfor tidlig gikk hen og døde ved mitt spisebord tidligere i dag, ble vi alle naturligvis veldig sjokkerte.” ”Ja?” Kriminalinspektør Stilton har løftet et øyenbryn og satt pennen til notatblokken. ”Hertuginnen utbrøt bannskap.” ”Det er da ikke så sjokkerende. Det hele var jo et fryktelig sjokk for damen.” ”... på feilfri norsk, Herr inspektør. Hun skal jo være så italiensk som det er mulig å bli. Men hun sa ikke ’mamma mia’. Hun sa ’herregud’.” Kriminalinspektøren har stoppet opp og ser ut til å tenke så det knaker. ”Du ville snakke med meg, herr Kriminalinspektør.” Det mystiske omrisset av hertuginnen av Norzola blir opplyst av lyset fra gangen i døren på arbeidsværelset i andre etasje. Kriminalinspektør Stilton skvetter ut av tankene sine. ”Ja, deres nåde! Vennligst sett deg.” Kriminalinspektøren viser hertuginnen til en lenestol foran skrivebordet sitt og står ved den til hun har satt seg. ”Jeg må be deg si meg hvor du var før du kom hit i kveld. Dette begynner å bli en meget innviklet og alvorlig sak. Giftmord på en av verdens fremste ostekjennere. Det italienske folk har mistet en folkekjær personlighet. Det må du som italiener vel forstå.” Stilton stopper opp og prøver å fange opp hva som foregår under hatten, men det er ikke lett. ”Det er viktig for ditt folk og for det norske politi å få oppklart saken så fort som mulig. Derfor vil jeg be deg om å vennligst fortelle hva du drev med før du kom hit i kveld. Jeg kan garantere at min munn er lukket med syv segl.” Hertuginnen kremter. ”Kjære Kriminalinspektør, jeg tror ikke du vil nyte godt av den informasjonen.” ”Det må du la meg avgjøre, kjære hertuginne. Hvis du ikke forteller meg det kan jeg heller ikke utelukke det fra etterforskningen. Det tar mye av den lille tiden vi har på å oppklare dette mordet før alle spor er kludret bort og minner blitt svakere. Fortell nå.” Stilton dytter brillene opp på neseryggen. ”Dette kan du ikke si til noen, herr Kriminalinspektør.” ”Selvfølgelig ikke, Hertuginne.” Hertuginnen setter seg opp i stolen og tar tak i den voldsomme hatten hun har hatt foran ansiktet hele kvelden. Hun løsner hattenålene og letter på den. ”I alle dager...” Kriminalinspektør Stilton bøyer seg fremover for å få et klarere blikk av hva som har gjemt seg under hatten. I stedet for en eldre italiensk hertuginne ser han ansiktet til en ung kvinne i tjueårene med knallblå øyne og blonde hårtuster stikkende ut under en mørk parykk. ”Hvem i alle dager er du?” Kriminalinspektøren er klart rystet. Kvinnen foran han trekker pusten dypt. ”Mitt navn er Synnøve MacFinden. Jeg jobber for den norske ysteritjenesten for å undersøke ulovlig ostesalg i Norden. De siste årene har salget av ulovlig fremstilt ost steget voldsomt. Spesielt unge mennesker har begynt å kjøpe mer og mer ulovlig ost på nettet. Partyost-misbruket har økt med hele 15% siden 2007. Det hele ser vi svært alvorlig på. Så nå har vi tatt opp kampen for alvor og går etter smuglerne som får det inn i landet.” ”Og hvorfor bringer dette deg hit i kveld?” ”Har du hørt om osten Cazu Marzu, herr Kriminalinspektør?” ”Larveosten? Verdens ekleste ost? Den hvor man må holde på osten for at ikke larvene skal hoppe ut før du rekker å spise den? Den er jo giftig.” Ysteriagenten nikker alvorlig. ”Ja, det sies at ettersmaken kan holde seg på tungen i flere timer. For to dager siden beslagla vi et parti på 47 kilo Cazu Marzu på vei inn i landet med båt. Det eneste vi klarte å dekode fra en kryptert melding som fulgte med lasten var navnet ’de Mozzarella’. Etter det gikk ryktet om de Mozzarellas innvirkning på gaten også. Og som du vet er denne osten ikke pasteurisert og følger på ingen måte de norske meieriforskriftene.” ”Det var da som...” ”Ja, herr Kriminalinspektør. Dette er alvorlige saker.”